Online Read Free Novel
  • Home
  • Romance & Love
  • Fantasy
  • Science Fiction
  • Mystery & Detective
  • Thrillers & Crime
  • Actions & Adventure
  • History & Fiction
  • Horror
  • Western
  • Humor

    Beowulf (Bilingual Edition)

    Prev Next


      sē þe of flān-bogan fyrenum scēoteð.

      Þonne bið on hreþre under helm drepen

      biteran strǣle— him bebeorgan ne con—

      wōm wundor-bebodum wergan gāstes.

      Þinceð him tō lȳtel þæt hē tō lange hēold;

      gȳtsað grom-hȳdig, nallas on gylp seleð

      1750

      fǣtte bēagas; ond hē þā forð-gesceaft

      forgyteð ond forgȳmeð, þæs þe him ǣr God sealde,

      wuldres Waldend, weorð-mynda dǣl.

      Hit on ende-stæf eft gelimpeð,

      þæt se līc-homa lǣne gedrēoseð,

      fǣge gefealleð; fēhð ōþer tō,

      sē þe unmurnlīce mādmas dǣleþ

      eorles ǣr-gestrēon, egesan ne gȳmeð.

      Bebeorh þē ðone bealo-nīð, Bēowulf lēofa,

      secg betsta, ond þē þæt sēlre gecēos,

      1760

      ēce rǣdas; ofer-hȳda ne gȳm,

      mǣre cempa! Nū is þines mægnes blǣd

      āne hwīle; eft sōna bið

      þæt þec ādl oððe ecg eafoþes getwǣfeð,

      oððe fȳres feng oððe flōdes wylm

      oððe gripe mēces oððe gāres fliht

      oððe atol yldo, oððe ēagena bearhtm

      forsiteð ond forsworceð; semninga bið,

      þæt ðec, dryht-guma, dēað oferswȳðeð.

      “Swā ic Hring-Dena hund missēra

      1770

      wēold under wolcnum, ond hig wigge belēac

      manigum mǣgþa geond þysne middan-geard,

      æscum ond ecgum, þæt ic mē ǣnigne

      under swegles begong gesacan ne tealde.

      Hwæt mē þæs on ēþle edwenden cwōm,

      gyrn æfter gomene, seoþðan Grendel wearð,

      eald-gewinna, ingenga mīn;

      ic þǣre sōcne singāles wæg

      mōd-ceare micle. Þæs sig Metode þanc,

      ēcean Dryhtne, þæs ðe ic on aldre gebād,

      1780

      þæt ic on þone hafelan heoro-drēorigne

      ofer eald gewin ēagum starige!

      Gā nū tō setle, symbel-wynne drēoh,

      wīg-geweorþad; unc sceal worn fela

      māþma gemǣnra, siþðan morgen bið.”

      Gēat wæs glæd-mōd, gēong sōna tō,

      setles nēosan, swā se snottra heht.

      Þā wæs eft swā ǣr ellen-rōfum,

      flet-sittendum fægere gereorded

      nīowan stefne. Niht-helm geswearc

      1790

      deorc ofer dryht-gumum. Duguð eal ārās;

      wolde blonden-feax beddes nēosan,

      gamela Scylding. Gēat unigmetes wēl,

      rōfne rand-wigan, restan lyste.

      Sōna him sele-þegn sīðes wērgum,

      feorran-cundum forð wīsade,

      sē for andrysnum ealle beweotede

      þegnes þearfe, swylce þȳ dōgore

      heaþo-līðende habban scoldon.

      Reste hine þā rūm-heort; reced hlīuade

      1800

      gēap ond gold-fāh; gæst inne swæf,

      oþþæt hrefn blaca heofones wynne

      blīð-heort bodode. Đā cōm beorht scacan

      scīma æfter sceadwe. Scaþan ōnetton,

      wǣron æþelingas eft tō lēodum

      fūse tō farenne; wolde feor þanon

      cuma collen-ferhð cēoles nēosan.

      Heht þā se hearda Hrunting beran

      sunu Ecglāfes, heht his sweord niman,

      lēoflīc īren; sægde him þæs lēanes þanc,

      1810

      cwæð, hē þone gūð-wine gōdne tealde,

      wīg-cræftigne, nales wordum lōg

      mēces ecge: þæt wæs mōdig secg.

      Ond þā sīð-frome, searwum gearwe

      wīgend wǣron; ēode weorð Denum

      æþeling tō yppan, þǣr se ōþer wæs,

      hæle hilde-dēor Hrōðgār grētte.

      Bēowulf maþelode, bearn Ecgþēowes:

      “Nū wē sǣ-līðend secgan wyllað,

      feorran cumene, þæt wē fundiaþ

      1820

      Higelāc sēcan. Wǣron hēr tela,

      willum bewenede; þū ūs wēl dohtest.

      Gif ic þonne on eorþan ōwihte mæg

      þīnre mōd-lufan māran tilian,

      gumena dryhten, ðonne ic gȳt dyde,

      gūð-geweorca, ic bēo gearo sōna.

      Gif ic þæt gefricge ofer flōda begang,

      þæt þec ymb-sittend egesan þȳwað,

      swā þec hetende hwīlum dydon,

      ic ðē þūsenda þegna bringe,

      1830

      hæleþa tō helpe. Ic on Higelāc wāt,

      Gēata dryhten, þēah ðe hē geong sȳ,

      folces hyrde, þæt hē mec fremman wile

      wordum ond weorcum, þæt ic þē wēl herige

      ond þē tō gēoce gār-holt bere,

      mægenes fultum, þǣr ðē bið manna þearf.

      Gif him þonne Hreþric to hofum Geata

      geþingeð, þēodnes bearn, hē mæg þǣr fela

      frēonda findan; feor-cȳþðe bēoð

      sēlran gesōhte þǣm þe him selfa dēah.”

      1840

      Hrōðgār maþelode him on andsware:

      “Þē þā word-cwydas wigtig Drihten

      on sefan sende; ne hȳrde ic snotorlīcor

      on swā geongum feore guman þingian.

      Þū eart mægenes strang ond on mōde frōd,

      wīs word-cwida. Wēn ic talige,

      gif þæt gegangeð, þæt ðe gār nymeð,

      hild heoru-grimme Hrēþles eaferan,

      ādl oþðe īren ealdor ðīnne,

      folces hyrde, ond þū þīn feorh hafast,

      1850

      þæt þē Sǣ-Gēatas sēlran næbben

      tō gecēosenne cyning ǣnigne,

      hord-weard hæleþa, gyf þū healdan wylt

      māga rīce. Mē þīn mōd-sefa

      līcað leng swā wēl, lēofa Bēowulf.

      Hafast þū gefēred þæt þām folcum sceal,

      Gēata lēodum ond Gār-Denum,

      sib gemǣne ond sacu restan,

      inwit-nīþas, þē hīe ǣr drugon,

      wesan, þenden ic wealde wīdan rīces,

      1860

      māþmas gemǣne, manig ōþerne

      gōdum gegrēttan ofer ganotes bæð;

      sceal hring-naca ofer heafu bringan

      lāc ond luf-tācen. Ic þā lēode wāt

      gē wið fēond gē wið frēond fæste geworhte,

      ǣghwæs untǣle ealde wīsan.”

      Đā gīt him eorla hlēo inne gesealde,

      mago Healfdenes māþmas twelfe,

      hēt hine mid þǣm lācum lēode swǣse

      sēcean on gesyntum, snūde eft cuman.

      1870

      Gecyste þā cyning æþelum gōd,

      þēoden Scyldinga ðegn betstan

      ond be healse genam; hruron him tēaras,

      blonden-feaxum. Him wæs bēga wēn,

      ealdum, infrōdum, ōþres swīðor,

      þæt hīe seoððan nā gesēon mōston,

      mōdige on meþle. Wæs him se man tō þon lēof,

      þæt hē þone brēost-wylm forberan ne mehte;

      ac him on hreþre hyge-bendum fæst

      æfter dēorum men dyrne langað

      1880

      beorn wið blōde. Him Bēowulf þanan,

      gūð-rinc gold-wlanc, græs-moldan træd,

      since hrēmig. Sǣ-genga bād

      āgend-frēan, sē þe on ancre rād.

      Þā wæs on gange gifu Hrōðgāres

      oft geæhted. Þæt wæs ān cyning,

      ǣghwæs orleahtre, oþþæt hine yldo benam

      mægenes wynnum sē þe oft mangeum scōd.

      Cwōm þā tō flōde fela-mōdigra

      hæg-stealdra hēap; hring-net bǣron,

      1890

      locene leoðo-syrcan. Land-weard onfand

      eft-sīð eorla, swā he ǣr dyde;

      nō hē mid hearm
    e of hliðes nosan

      gæstas grētte, ac him tōgēanes rād;

      cwæð þæt wil-cuman Wedera lēodum

      scaþan scīr-hame tō scipe fōron.

      Þā wæs on sande sǣ-gēap naca

      hladen here-wǣdum, hringed-stefna

      mēarum ond māðmum; mæst hlīfade

      ofer Hrōðgāres hord-gestrēonum.

      1900

      Hē þǣm bāt-wearde bunden golde

      swurd gesealde, þæt hē syðþan wæs

      on meodu-bence māþme þȳ weorþra,

      yrfe-lāfe. Gewāt him on naca,

      drēfan dēop wæter, Dena land ofgeaf.

      Þā wæs be mæste mere-hrægla sum,

      segl sāle fæst; sund-wudu þunede;

      nō þǣr wēg-flotan wind ofer ȳðum

      sīðes getwǣfde. Sǣ-genga fōr,

      flēat fāmig-heals forð ofer ȳðe,

      1910

      bunden-stefna ofer brim-strēamas,

      þæt hīe Gēata clifu ongitan meahton,

      cūþe næssas; cēol up geþrang

      lyft-geswenced, on lande stōd.

      Hraþe wæs æt holme bȳð-weard geara,

      sē þe ǣr lange tīd lēofra manna

      fūs æt faroðe feor wlātode.

      Sǣlde tō sande sīd-fæþme scip

      oncer-bendum fæst, þȳ lǣs hym ȳþa ðrym

      wudu wynsuman forwrecan meahte.

      1920

      Hēt þā up beran æþelinga gestrēon,

      frætwe ond fǣt-gold; næs him feor þanon

      tō gesēcanne sinces bryttan,

      Higelāc Hrēþling, þǣr æt hām wunað

      selfa mid gesīðum sǣ-wealle nēah.

      Bold wæs betlīc, brego-rōf cyning,

      hēah on healle, Hygd swīðe geong,

      wīs, wēl-þungen, þēah ðe wintra lȳt

      under burh-locan gebiden hæbbe,

      Hæreþes dohtor; næs hīo hnāh swā þēah,

      1930

      nē tō gnēað gifa Gēata lēodum

      māþm-gestrēona; Mōdþrȳðo wæg

      fremu folces cwēn, firen’ ondrysne.

      Nǣnig þæt dorste dēor genēþan

      swǣsra gesīða, nefne sin-frēa,

      þæt hire an dæges ēagum starede;

      ac him wæl-bende weotode tealde,

      hand-gewriþene; hraþe seoþðan wæs

      æfter mund-gripe mēce geþinged,

      þæt hit sceāden-mǣl scȳran mōste,

      1940

      cwealm-bealu cȳðan. Ne bið swylc cwēnlīc þēaw

      idese tō efnanne, þēah ðe hīo ǣnlicu sȳ,

      þætte freoðu-webbe fēores onsǣce

      æfter lige-torne lēofne mannan.

      Hūru þæt onhōhsnode Hemminges mǣg.

      Ealo-drincende ōðer sǣdan,

      þæt hīo lēod-bealewa lǣs gefremede,

      inwit-nīða, syððan ǣrest wearð

      gyfen gold-hroden geongum cempan,

      æðelum dīore, syððan hīo Offan flet

      1950

      ofer fealone flōd be fæder lāre

      sīðe gesōhte. Đǣr hīo syððan well

      in gum-stōle, gōde mǣre,

      līf-gesceafta lifigende brēac,

      hīold hēah-lufan wið hæleþa brego,

      ealles mon-cynnes mīne gefrǣge

      þone sēlestan bī sǣm twēonum,

      eormen-cynnes. Forðām Offa wæs

      geofum ond gūðum, gār-cēne man

      wīde geweorðod; wīsdōme hēold

      1960

      ēðel sīnne. Þonon Ēomēr wōc

      hæleðum tō helpe, Hemminges mǣg,

      nefa Gārmundes, nīða cræftig.

      Gewāt him ðā se hearda mid his hond-scole

      sylf æfter sande sǣ-wong tredan,

      wīde waroðas; woruld-candel scān,

      sigel sūðan fūs. Hī sīð drugon,

      elne geēodon, tō ðæs ðe eorla hlēo,

      bonan Ongenþēoes burgum in innan,

      geongne gūð-cyning gōdne gefrūnon

      1970

      hringas dǣlan. Higelāce wæs

      sīð Bēowulfes snūde gecȳðed,

      þæt ðǣr on worðig wīgendra hlēo,

      lind-gestealla lifigende cwōm,

      heaðo-lāces hāl tō hofe gongan.

      Hraðe wæs gerȳmed, swā se rīca bebēad,

      fēðe-gestum flet innanweard.

     


    Prev Next
Online Read Free Novel Copyright 2016 - 2026